Som medisinstudent på 4. året ved UiO har jeg helt siden starten av studiet ofte fått høre at antibiotikaresistens er framtidens største trussel mot global - men også nasjonal helse. Vi er heldige som gjennom studiet får lære om antibiotika og infeksjoner, men for folk flest kan antibiotikaresistens være et litt diffust begrep som det er vanskelig å bli helt trygg på. I mediene florerer det av overskrifter som «Kampen mot antibiotikaresistens» og «Vår største helsetrussel: Antibiotikaresistens», noe jeg mener underbygger viktigheten av å kjenne til begrepet også for den allmenne befolkningen.

Så for å forhåpentligvis hjelpe dere litt på vei, har jeg nedenfor laget en liste med ordforklaringer og nøkkelpunkter som kan være nyttige:

Antibiotika: Gruppe av legemidler som virker mot infeksjoner som skyldes bakterier. Virker altså ikke mot virus eller sopp – de virker kun mot bakterier.
Antibiotikaresistens: Bakteriene ønsker å overleve og kan endre seg litt slik at de ikke blir gjenkjent - og dermed heller ikke hemmet/drept av antibiotikabehandlingen. Bakteriene er altså fortsatt sykdomsfremkallende, men responderer ikke på behandling. Disse bakteriene kalles for resistente bakterier og sprer seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø.

Antibiotikaresistens regnes som en menneskeskapt global krise som blant annet skyldes:
- Overforbruk av antibiotika:
Noen har kanskje et par tabletter med antibiotika liggende fra behandling av en tidligere bakterieinfeksjon, og det kan fort bli fristende med selvmedisinering dersom man har litt infeksjonssymptomer uten å kontakte lege. Riktignok kan infeksjonen skyldes virus, og da hjelper ikke antibiotikabehandling. I mange land kan også antibiotika kjøpes reseptfritt over disk med påfølgende bruk over en lav sko uten indikasjon eller rådføring med lege. Det er også viktig å huske på overforbruk av antibiotika hos dyr og innen landbruk.

For å forhindre resistensutviklingen er det viktig at antibiotika kun blir brukt når det er nødvendig!

- Feildosering av antibiotika:
Doseringen for de ulike antibiotikatypene er på ingen måte tilfeldig, og det er derfor viktig å følge oppgitt dosering til punkt og prikke. For lav dosering eller fort kort tidsintervall kan nemlig føre til raskere resistensutvikling.

Konsekvenser av antibiotikaresistens:
Antibiotika er livreddende i mange situasjoner, og dersom de slutter å virke vil man i fremtiden kunne dø at det som i dag regnes som ufarlige infeksjoner. Utviklingen peker mot 10 millioner dødsfall årlig i verden fra 2050. (1)

Resistensutvikling fører altså til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostander for helsesektoren.

Hvorfor finner man ikke nye antibiotikatyper som virker mot de resistente bakteriene?
Det er ikke blitt oppdaget noe nytt antibiotikum (med nye virkningsmekanismer) siden 1987 (2), og det skyldes at legemiddelindustrien har prioritert utvikling av andre medikamenter framfor antibiotika. Det er nemlig ikke økonomisk lønnsomt for dem å utvikle et legemiddel som gis i korte kurer og som helst skal brukes minst mulig for å bevare effekten mot resistente bakterier.

Tips til deg som pasient:
Vi som helsepersonell er selve forvalterne av antibiotika og har såldedes et overordnet ansvar for å bremse (og helst stoppe) resistensutviklingen. Jeg mener riktignok at vi som pasienter og samfunnsborgere generelt, også bør føle litt på dette ansvaret ikke minst for våre etterkommere.

Mine tips til deg for å bremse resistensutviklingen:

  1. Aldri ta antibiotika uten resept fra lege
  2. Følg doseringsanvisningen, dvs fullfør doseringen til tross for at du føler deg bedre før kuren er ferdig
  3. Vent og se-resept er meget aktuelt når for tiden, respekter ventetiden og hent deretter ut resept ved behov

Nettlegevakt tar antibiotikaresistens på alvor:
Nettlegevakt følger retningslinjene for antibiotikabehandling i Norge, og vi behandler kun enkelte diagnoser hvor pasientinformasjon er tilstrekkelig for diagnostisering. Det er gjort et omfattende arbeid med forskningsbaserte algoritmer, konferering med spesialister, foreninger og offentlige myndigheter for at sikkerheten er ivaretatt best mulig.

Kilder:

  1. https://arendalsuka.no/event/user-view/8597
  2. https://tidsskriftet.no/2013/12/medisinsk-historie/historien-om-antibiotika